Arbeidsuka var endelig over og det var mulighet for «ordentlig tur.» Det var fint vær, om enn endel vind. Turen gikk til hytta «Vera,» en gammel Moelven-brakke som ser fryktelig shabby ut utvendig - den er bitt av vær og vind, og et snøras gjorde den mere rombeformet enn rektangulær. Men, som du kan se av bildene har den absolutt sin sjarm innvendig!

Opp Borgdalen gikk det fint, men på toppen var det speilglatt - absolutt stegjernføre. Vi hadde selvsagt kommet oss opp uten jern, men måtte da valgt en helt annen trasé.

Vel fremme var det å fyre i peisen, men veden var veldig fuktig - begrepet kjerneved får et motsatt begrep når ytterveden er fin og kjernen helt blaut. Med mye innsats og blåsing ble det likevel varmt. Det var en del vær ute, og som en kan se på bølgebildet var det mange flotte syn disse dagene!

Fortsatt dagvakt og ikke mye tid til overs for tur og fjas. I dag ble det en fin rusletur lands stranden i det fantastiske været. Turen gikk videre innom metten for en omvisning, og for å hente hundene for en luftetur. Ingolf og Greyling la øyeblikkelig sin elsk på Ann-Karoline! Spesielt med Ingolf er det litt uvanlig, men noen har hundetekke...

Tuslet videre forbi flyplassen og til giljotinen, hvorpå vi snudde og ruslet innom Nikkebu på hjemturen. Herlig for de besøkende med slikt vær!

Mandagen var kommet, og jeg har dagvakt. Rett etter middagen ville vi på tur og kjørte Aurora (bilen vår) bort til Eggøya for en tur på den varme halve vulkanen vår. Det var litt snøfokk, men med litt lirking går det greit å kjøre nesten overalt med disse GW-traktorene.

Det var mye vind og veldig glatt i skråninga der vi stoppet og skulle opp, men stegjern gjør susen på is! Vi så sporene til to av redningsmennene fra Lynxen som gikk opp hit tidligere på dagen - de hadde ikke stegjern, og valgte en noe spesiell rute. Jeg ville helst ikke gått med stegjern heller :)

På toppen blåste det svært friskt, vi måtte snu oss flere ganger og bare «stå han av.» På vei til tuppen kom vi til sprekken der varm damp stiger opp. Det er fryktelig spesielt å stå der og kjenne på den varme dampen som kommer opp av fjellet.. denne sprekken er lett å se på vinteren, for det er smeltet snø rundt hele.

På toppen kikker vi 217m rett ned, det er et herlig sug i magen når en lener seg utover - med stiv kuling i ryggen...

Endelig var dagen der - båtbesøk.

KV Nordkapp ankom øya ca klokken 1000 i dag morges, noen få timer etter beregnet ankomst. Vi snakker altså om lokal tid, zulutid, UTC-tid og kystvakttid.

Organiseringen var litt halloi fra KV sin side. De startet med å sende i land noen redningsmenn med helikopter, og samtidig skulle de sende vårt mannskap med Sjøbjørn for å spare tid. Snart viser det seg at helikopteret ikke vil fly mens båttransporten pågår, for de vil ikke ha to operasjoner pågående samtidig.. lurer litt på hvorfor de ikke bare kunne fly inn alt mannskapet med en gang.

Noen av passasjerene ble likevel skysset i land i Båtvika, men det ble en våt og lite morsom fornøyelse. Vi fikk inn to båtladninger med folk før det ble avblåst, det ble for rufsete og farlig. Vi skulle nemlig egentlig frakte Doryen ned til Båtvika for å bruke som en slags brygge, men det var så glatt at vi ikke turte kjøre ned med bulldoseren. Og som du kan se var det en del bølger.

Resten av folket ble fløyet inn med Lynx-helikopter mens været ble dårligere. Det blåser liten kuling med periodevis stiv kuling, og det er snøbyger. Slik er det meldt i morgen også, på tirsdag og onsdag er det meldt litt mindre vind. På det siste bildet kommer Ann-Karoline glisende ut av Lynxen, hadde det ikke vært for ørene tror jeg smilet hadde gått helt rundt!

Flyging av varer og gods kom såvidt i gang i dag, men er avblåst for dagen, hvis det blir et værvindu benytter vi selvsagt det.

Only one day left until KV Nordkapp arrives at Jan Mayen with 15 new crewmembers, 8 representatives for the military and meteorological society - and one visiter for me! (One-week visits is for crewmembers that starts another tour-of-duty only)

I dag fikk vi et fantastisk bra vær! Selv om en del av dagen har gått med til forberedelser for ny kontingent tok jeg meg en kjøretur med nyreparert ATV.

Turen gikk bortover en solid frosset Sørlagune og opp mot gamlemetten. Her var veien så gjenføyket at jeg ikke tok sjansen på å kjøre opp, senere fikk jeg vite om en smart omvei man kan ta.

Så kjørte jeg over Nordlaguna direkte til Maria Musch-bukta, parkerte ATVen og gikk opp på Fugleberget! Herlig å sitte der og nyte utsikten i «påskesol.» Jeg tok en del bilder, og lagde et panoramabilde som du kan se under. Jeg har bestemt meg for å kjøpe et eget panoramahode til kamerastativ, da blir panoramabilder plutselig fryktelig mye enklere å sette sammen!

Vel, uansett så kjørte jeg videre til Monitorhytta, her ligger en av seismostasjonene som overvåker atomprøvestansavtalen overholdes. Videre gikk turen over laguna igjen, over flyplassen og hjem til vask av ATV og påfølgende midag!

Ha-ha! My boss Trond had a gift for me when I took over his room: «HandzOff Anti-Masturbatory Gum» :D I laughed my ass off! The text should probably have been «Instant relief lasting up to 6 months» ;) ....or not... You can read the back side here!

In just a few hours the new crew sails from the town of Bodø to Jan Mayen. They embark the coast guard ship KV Nordkapp, and the journey to us takes approx. 48 hours. That is, of cource, provided the weather is nice :)

On board this ship is my very good friend Ann-Karoline, I really look forward to one week with visit from her! I hope we'll get perfect weather conditions, so that the helicopter can bring the crew safely to us on schedule, and that we'll get clear skys and no wind on monday 3rd of April, this day a Hercules C-130 transport plane is scheduled to bring the old crew back to Bodø.

Today, I have switched cabin. With my new position as Chief of Electronics there follows (the possibility of getting) a slightly bigger cabin. Well, I'll take it! When we move out of our rooms, either for switching cabins or leaving for the mainland, we have to thoroughly wash the cabin. That means, to be short, everything; roof, walls, floor and textiles.

So, I can promise you today my hands are swollen of water and soap, but my old cabin is ship-shape and clean. Nice :)

BRANN! - trodde vi.. Brannalarmen gikk 0900, og alle som en gikk til sine poster. Beskjed kom raskt på høyttaler at brannalarmen hadde gått i storgarasjen, da må man bare reagere. To røykdykkere bega seg inn i garasjen, som vel var ganske røykfylt. Samtidig hastet slangelaget bort til brannpumpa, og begynte å legge brannslange til inngangen av garasjen.

Det viste seg etterpå at en luke/dør fra storgarasjen og inn til gymsalen var åpen, det var en av søyksensorene her som hadde slått ut. Begge lastebilene hadde blitt startet samtidig, og sto og gikk - det røyket voldsomt.

Det var altså ingen brann, men vi fikk iallfall øvet oss. Det skulle egentlig være brannøvelse på samme ettermiddag, men vi syntes vi hadde fått øvet oss så godt nå at det fikk gå som månedens brannøvelse!

Da var dagen her, og nedreisefesten for vinterkontingenten var over oss. Det startet rolig med basseng, bassenget var fylt med Dove-såpe, det skummet noe infernalsk, og vinden blåste slik at skummet føyk frem og tilbake. I bassenget ble vi servert pølser med brød og lompe, det gjaldt å spise før det smakte såpe av alt!

Frede og Per har forberedt grillfest i en hel uke, det ble grillet et helt villsvin i garasjen, og vi spiste oss gode og mette på herlig grillkjøtt. Etter hvert ble det forskjellige aktiviteter, fra gåteknekking der E-avdelinge utmerket seg til taler, skåling og diplom-overrekkelser. På bildene ser du de fire superkjentmenn motta sitt bevis på dåden, og fire stor-Bevermottakere få sitt bevis på at de måtte ha hjelp når de har kjørt seg fast på en eller annen måte.

Nå har jeg gjort noe spennende - jeg har nemlig tatt en «personlighetstest.» Det har seg nemlig slik at jeg har søkt på noen jobber. Et headhunter-firma som representerer noen jeg absolutt kunne tenke meg å jobbe for 'intervjuet' meg kort i dag, og ville gjerne ha meg til å ta en personlighetstest - på nettet.

Jeg har ikke noe som helst problemer med å ta en slik test. Men det kan være litt frustrerende :) Hva velger du mellom når de spør om du er mest kreativ eller mest regeltro.. Jeg er vanligvis veldig kreativ av meg, men også lojal - hva bør man skrive? Jeg gjorde nå uansett det man bør, svarer så ærlig jeg kan. Så får vi håpe firmaet har kompetente mennesker til å analysere resultatet.

En av mine gode venner holder på å bli psykolog, og har fortalt meg litt om hvordan slike tester fungerer. De samme spørsmålene gjentas og gjentas i forskjellig utforming. Du testes på endel forskjellige plan, og en god test finner ut om du lyver eller ikke. Men han sier også at det finnes en million dårlige tester, og kun en håndfull gode tester på markedet, og at testen er avhengig av at det er trente personer som analyserer resultatene.

Det hadde vært fryktelig morsomt om de hadde testa meg på Ravens Advanced Matrixes istedet - der scorer jeg egentlig veldig bra :p

This weekend I am on duty, responsible for all maintenance, logging and everything. Saturday morning I went to the transmitter building for daily routine checks, everything was all right. Later, around noon the Loran Control Center in Brest, France called me and told me our number four Loran Receiver had failed. (They monitor everything 24/7). When me and my colleague arrived the receiver was off, two fuses blown. Even changing fuses did not work and we dismantled the Accufix 500 as it is called.

When we opened the receiver we could feel the smell of burned silicon. A glance at the component board told us immediately that the power supply have failed. Both the rectifier bridge and some other components were burned, and if you see soot and the bubbles on the picture you might imagine the temperatures involved here. Luckily we had one receiver as spare, and we will repair the power supply ASAP.  

I have my day off and better take a trip outdoor. I decided to have a ride on our Arctic Cat 500cc ATV with belts. This ATV has had a few mechanical problems lately, with cooling fan failure and some other strange hiccups. As I thought these were mended I took a ride towards the other side of the island.

Riding an ATV with belts is somewhat different from using wheels - it is harder to steer, but you can probably go wherever you want to go, unless the hills are really really steep.

Unfortunately the ATV just stopped after 15km. It just died, a 10A fuse had melted. I replaced it, but it blew right away. Nothing more to do than contact the car mechanic over VHF. He wanted to have a look right away, we had the same problem before, but when he tried to fix at that time the symptoms were gone. 

What was wrong? There is an electric motor that switches between 2WD and 4WD. A microswitch has failed, this made the motor go and go without turning, finally the motor short circuited and the fuse blew. The smell of burned components was unmistakable when we got to the repair shop. Outside we couldn't smell anything.

Finally some luck - the guy who cut his finger need not fly to the mainland. In conference with the surgeon the med-crew has decided he can stay. 

Unfortunately one of the crew has had a small accident and needs medevac to the mainland. One of the chief of electronics' jobs is to operate the airport and make sure everything is working. As I am to get this position, I have to learn how everything is done. Me and Trond drove to the airport and switched on obstacle-, warning- and runway lights, they have different power settings, it is imperative that we have these lights on the lowest power setting for a while. This is for ice to melt and water to evaporate, because else the bulb and glass might break.

As the runway is gravel, we have to check runway conditions, if it is icy and if there are holes. Today the runway is fine, a few millimeters of loose gravel only, well inside limits.

The weather is slightly foggy, but weather conditions are improving as we speak. We'll probably get medevac airplane this evening. More news of this will follow.

Kvinnedagen! Årets kvinnedag faller på en onsdag, så barkvelden blir kvinnedagsfeiring. Først dro vi en gjeng til Nikkebu for å ta et par cognac og akkevit. Vi fyrte ikke i ovnen, for planen var å dra videre til flyrestauranten. På flyrestauranten hadde John og co fyrt opp med grillkull i ovnen, så det var varmt og godt.

Laila hadde laget en fantastisk god fiskesuppe, så alle koste seg med deilig suppe og grillet brød. God fiskesuppe er altså helt fantastisk godt!

Kveldens hovedattraksjon var da Trond skulle lage «La Queimada». La Queimada er en drikk bestående av sprit, sukker, lime, sitronskall og litt kaffe. Drikken has i en keramikkbolle, hvor den settes fyr på til hele drikken er varm. Sukkeret løses i ved omrøring, og tilslutt smeltes sukker i øsa og helles i slik at man får en dæsj av karamellsmak i. Drikken smakte ganske godt, den var dog fryktelig sterk :) Det hører med til historien at dette er et «heksebrygg,» og under tillagingen skal det proklameres en besvergelse på spansk. Noen språkkyndige har heldigvis oversatt denne til norsk! 

«Ett bilde sier mer enn tusen ord» sies det!

Today I have finally added a guestbook to my home page! Please feel free to comment these pages, I have really appreciated the emails I have recieved, but now it will be even better with a real guestbook.

Jeg har siste frihelg før jobbehelg, og hadde tenkt meg på telttur. Planen var å telte borte ved Rudolftoppen og gå opp på de toppene rundt der hvor jeg ikke har vært før. Men i dag morges kikket jeg på værmeldingen, og det er meldt full storm i helgen, med 50 knop vind og nedbør. Så det ble med en dagstur.

Det var ikke spesielt lange turen, men hyggelig! Jeg gikk opp Trolldalen, og videre opp på Karl Stephan-toppen. Rett etter Trolldalen kom det snøstorm (kanskje heller «snøkuling») og whiteout, jeg så ikke bæra foran meg, så jeg gikk så å si bare på GPS-kartet. Det går greit! På toppen av Karl Stephan hadde jeg forestilt meg å krype ned i fjellduken for en lett lunsj, men det utgikk for å si det slik. Jeg vurderte litt frem og tilbake hvor jeg skulle gå videre, for det var veldig vanskelig å se, men jeg valgte å følge ryggen ned nordover, rundt et vann og ned en fjellside med blankis (på stegjern selvfølgelig), før jeg snudde sørover igjen og gikk opp på nord- og sør-Parasittane (fjelltopper). 

Videre gikk turen ned til meteorologistasjonen, hvor Odd Inge disket opp med kakao + Baileys og nystekte vafler. Snakk om service! Etterpå tok jeg en bil og kjørte til stasjonen for en lang varm dusj.

Jeg har ikke så mange fine bilder fra turen, for da snøværet kom på 300 meters høyde ville jeg gjerne redde speilreflekskameraet mitt. Har litt lyst på et lite og hendig digitalkamera som jeg kan putte inn i jakkelommen, det er ikke så lett å orke å dra frem et stort kamera fra sekken så ofte som et lite fra lomma. Men med et slikt får ikke i nærheten av den bildekvaliteten et digitalt speilreflekskamera med gode objektiver har - og du får heller ikke satt på en skikkelig 14mm f1:2.8 heller!

Jan Terje har støpt kano på båtbyggeriet, og den er endelig klar for sjøsetting.

Som seg hør og bør ble den sjøsatt i bassenget før barkvelden, med badenymfene Elin, Mildrid Borgny, Laila Frøydis og Heidi som gudmødre. Kanoen ble da altså døpt Elin Borgny Frøydis Heidi, med hvert navn plassert diplomatisk i hvert hjørne. Siden denne kanotypen er like dårlig hver vei er det altså bytting på hvem som får stå hvor!

Selv har jeg hatt veldig lyst å bygge kajakk i tre. John Kåre har bygget to flotte, men det var mye arbeid. Nå blir det passe kostbart også, så vi får se. Ankepunktet er at mye av fritiden i sommerhalvåret ville gå med, og da ser jeg for meg at det heller kan bli endel mere turer og slik. Men lager jeg, så lager jeg to!

Det -6°C ute og -1,2°C i vannet, og det blåser vel frisk bris. Hva er da mer naturlig enn å ta seg en svømmetur i Nord-Atlanteren?

Vi var 11 stk som enten ble med eller allerede var med i «Jan Mayen Nøgenbaderforening»; Mildrid, Elin, Laila, Atle, Ole Martin, Trond, John Kåre, Per, Jørn, Odd Inge og Jan Terje. Mitt første nakenbad her oppe, hvis man ser bort fra et par stunts i bassenget.

Nakenbadingen foregår slik: Når bademesterene Mildrid og John godkjenner det kan vi bade. Det bør være minusgrader! Vi kjører ned til Båtvika i kjeledresser, iført ingenting under. Der stiller vi oss opp, river av oss og plumper uti! Noen av oss hadde en «god idé» om å lage klart kjeledress med støvlene i alá brannmann, men vått og kaldt var dét mere mislykket enn vellykket. 

Det kaldeste er ikke vannet, men vinden når man kommer opp av vannet! Seansen ble videofilmet, vi gutta trengte dog ikke sensur på tapen, vi sensurerte oss selv ganske betraktelig.

Etter det forfriskende badet kjørte vi raskt opp til bassenget, hvor vi hoppet opp i +38°C vann! Her fikk vi servert cognac, og det er jo ganske godt! Særlig når det er kaldt på ørene og varmt under haka.. ja ellers også forsåvidt :)

Bestillingsfrenzy! I kveld klokken 24:00 er siste frist for innsending av hobbyklubb-bestillinger. Vi har som kjent moms- og avgiftsfrihet, og som forhandler av de fleste gode merker blir det ganske rimelig sportsutstyr på oss.

Dagen(e) før bestillingsfrist er det katalogsyke på brakka, har skrevet om det før, men det er vanvittig spesielt. Folk sitter i biblioteket og blar i kataloger, mye er spill for galleriet, men det er litt alvor også :)

Når man er her oppe blir det helt rart forhold til penger. Vi ser ikke kontanter, og det eneste jeg gjør iallfall er å betale på studielånet i ny og ne over nettbank. Ellers tikker lønna inn på konto, og selv om sosialistene gjør at jeg får 60.000 kr mindre utbetalt i 2006 enn jeg ellers ville fått (fakta!), så legger man seg opp noen kroner. Men jeg har bestilt endel da... - utstyr som jeg trengte og likevel ville kjøpt. Dvs. det er litt luksus å ha litt ekstra, men noen fordeler må man ha for å bosette seg i huttiheita i et helt år!

Så denne gangen har jeg bestilt litt av hvert. To fleecegensere, en hodelykt fra Silva (flott for kveldstrening og leteaksjoner) og en reserveteltstang (just in case). Ja så har jeg bestilt ski også! Åsnes Rago heter de. Eller Ragu. Noe slik! Så får vi se om det blir skiføre i år. Nye ski trenger jeg uansett.

Det virker som jeg får besøk av en venninne i overlappingen (gleder meg til å få besøk :)), så jeg har bestilt noe stæsj for henne, samt en sekk til min «roommate» der jeg bodde før. Blir mange Norrøna Combat Pack ryggsekker i beredskapsgruppa i Røde Kors etter hvert! Men det er geniale ryggsekker, min Norrøna Besshø varte 14 år, og combat pack er veldig lik. Anbefales!

I dag var jeg og Atle på tur for å sjekke seismostasjonene. Vi har faktisk hele seks forskjellige seismografer, tre rett over stasjonen, en på Ulla og en bak gamlemetten. 

Først kjørte vi ut til Ulla, etter mildværet var vi litt usikre på om det gikk an å kjøre, men det gikk fint! Dette er terrengkjøring etter ordets rette mening, det går opp og ned, kjører i lavgear og differensialsperrer av og på. Noen steder er det bunnløse hull, noen steder er det sand over snø slik at det ser helt fint ut, men kjører du utpå - så sitter du bom fast.

Vi kom oss greit til Ulla, på bildet sitter jeg i masta og smører opp akslingen på vindmølla. Etter nattens vind var batteriene full-ladet, vi målte 1.30 i syrevekt på nesten alle cellene.

Til gamlemetten kom vi oss ikke, vi stoppet i ei fonn ved Nordlaguna, vi kunne nok kommet oss over om vi ville, men veien videre var ukjørbar, da måtte vi traske endel kilometer til seismoen med utstyr, så vi tar det med scooter om litt snø.

Til slutt kjørte vi til monitorhytta, her ligger en egen seismostasjon tilknyttet «Nuclear Test Ban Treaty» - de overvåker kunstige jordskjelv fra atomprøvesprengninger ifbm. atomprøvesprengningsstoppavtalen. (Langt ord, lurer på om det er riktig;) Alt var i sin skjønneste orden!

Vår Mercedes Benz Geländewagen 290 er forøvrig en genial bil. Jeg vil gjerne ha en slik en!

Bad news for all you radio amateurs out there :(

Tonight we had some wind, and my 3 months old 5 element beam broke right off! As we have a meteorological station here I can give you exact wind velocity, maximum average wind over 10 minutes was only 49knots (25.2m/s, 56.4mph) - this is not much!

The antenna has broken off directly at the reinforcement weld at the boom. When you look carefully at the closeup, you can see metal fatigue on the broken off part on top, and when the boom started to break, the metal peeled off like when you peel an orange.

Needless to say, first thing in the morning I will call the norwegian importer, this must clearly be an example of manufacturing error. The worst thing is I cannot get spare parts/new antenna up here before April 5. Sorry friends, I am off air. 

73s de JX9NOA

Åh for et drittvær. Det vil si, det er i bunn og grunn ikke så dårlig, det er sånn halvlavt skydekke, vi ser fjellene, så skyene, og så blått over der igjen. Men temperaturen... ugh. For en time siden målte vi 8.5°C og 21m/s vind, det er liten storm. Snøen smelter i ekspressfart, og drømmen om skiføre forblir (våte) drømmer, for vått er det ute nå! Det er en stor dam utenfor maskinbygningen, og det blåser faktisk gode bølger på de 5-10cm dype dammene! Urk. Kan noen med bedre kontakter oppover enn meg sørge for å gi beskjed? Dette er ikke spesielt akseptabelt - vi (jeg iallfall) vil ha snø og noen kuldegrader! Vi bor jo liksom på en arktisk øy...

Planen var å dra søndag morgen, og da jeg sto opp var det svært spesielt vær, det var klarvær, men det veltet tåke ned fra fjellene, omtrent som en foss, så vi startet i tykk tåke. Tåken var så tykk at vi egentlig ikke så noen ting, og måtte gå etter GPSen. Dette førte bl.a. til et noe spesielt veivalg opp til toppen Dalsåta, det ble brattere og brattere og stegjernene måtte på. Vi anslo det til å være 30-35° stigning med is-skare de siste 30 meterne. Måtte le litt da vi så sporene våre dagen etterpå i sollys og klarvær!

Le måtte jeg også da vi gikk bortover i tåke på rundt 450m. Jeg hadde ikke vært her før, og pekte på en skavl sikkert 500m lenger borte, og lurte på om vi skulle opp der. 5 skritt etterpå så jeg samme skavlen en meter foran meg... blir skikkelig lurt i det flate lyset og terreng uten vegetasjon.

Vi trasket i vei i tåka, og bestemte oss for å ta en hvil på en voll foran Kuppelen. Hele tiden kunne en skimte blå himmel gjennom tåka, og vi håpet på at vi skulle komme oss over den. Mens vi drakk vann og delte en Stratos begynte plutselig tåka å forsvinne - som ved et trylleslag senket tåkelaget seg 50m mens vi satt der, med ett satt vi i sola og så fjellheimen krystallklart rundt oss, knallsol og blå himmel! Nordover kunne vi se Beerenberg og fire-fem andre kjente topper som så vidt stakk over tåkelaget som øyer over et hav.

Videre gikk ferden mot Rudolftoppen, det er litt teit terreng, for man må gå opp og ned endel høydemeter for å komme seg dit, litt irriterende, he-he. På rundt 640m ved foten av Rudolf fant vi den perfekte leirplass - helt fantastisk utsikt og flatt. Teltet ble slått opp og liggeunderlagene lagt inn for selvoppblåsing, og vi trasket opp mot toppen uten sekk. Tåkeskyene hadde begynt å legge seg høyere, og solen var på tur ned.

På toppen av Rudolftoppen fikk vi en helt ubeskrivelig god utsikt, tåkeskyene lå 2-300m under oss, vi så Beerenberg mot nord, og mange av toppene på Sør-Jan stakk opp over tåkehavet. Samtidig begynte solen å gå under horisonten, og vi opplevde en flott rød solnedgang i nesten vindstille vær. Et slikt vær på Rudolftoppen er veldig uvanlig. Oddgeir og Atle var her for noen måneder siden, da var det nullsikt hele veien frem og tilbake, kjedelig å gå hit uten å se noe som helst..

Da det gikk mot kveld og mørkt hadde vi innordnet oss i teltet og begynt å smelte snø. Jeg tok med gass i stedet for bensin til omnifuelen, det er overlegent mye enklere og mindre søl, samtidig som det er en lek å fyre opp. Er alltid småredd når jeg skal fyre opp bensinbrenner i teltåpninga, lett å drite seg ut da. 

Tåkeskyene la seg stille godt under oss, og en klar stjernehimmel kom snart frem over teltet. Et helt utrolig nordlys begynte å bevege seg over teltet, og nordlysbildene er tatt fra inne i teltet med 13 sekunders lukkertid. Det er nesten frustrerende hvor vanskelig det er å ta bilder av nordlys, for det som vises på bildene er bare en brøkdel av det som etter hvert kom, men det er iallfall lagret i minnet!

I løpet av natten blåste det opp, og på morgenen var vi litt redd for at det var snøstorm ute. Heldigvis var det bare vind, og vi hadde fortsatt klarvær i høyden. På tur ned gikk vi over Sternecktoppen, og her tittet sola frem for alvor - det lå nemlig skyer høyt over oss. På Sterneck blåste det heftig, jeg måtte lene meg skikkelig mot vinden for ikke å fyke av sted - på vindmåleren leser du 18.5m/s, det er sterk kuling, noen få m/s under liten storm. Da vi gikk videre måtte vi ta på stegjernene, for det ble isete og glatt, og jeg ville helst ikke skli ned 400m på rumpa.

Idet vi skuet ut fra Sterneck kunne vi se at tåka flommet over lavlandet nesten slik det gjorde i går, og på stasjonen var de overrasket over hvor fint vær vi hadde hatt. Det var rett og slett en fantastisk tur, gleder meg til neste gang!

Av og til får vi feil på Loran C-senderen, da må vi inn og lete etter feil og reparere.

I dag er det feilmelding fra «TOPCO»-modulen. TOPCO er en modul for kontroll og feildeteksjon. Senderen fungerer utmerket uten TOPCO, men hvis en komponent det finnes backup for går i stykker og TOPCO ikke fungerer, vil senderen ikke kunne skifte til backup automatisk, og senderen vil stoppe opp.

Når vi slår på TOPCO etter reparasjonen er det en sendepause på 10-20 sekunder, det er svært spesielt og litt nervepirrende når det blir helt stille i senderbygningen! Heldigvis kom senderen i gang igjen, det er ganske idiotsikkert system. 

Under er det sjefstekniker Atle som løsner skruene på TOPCO slik at vi får løftet den ut av racket. Modulene er ganske lett-tilgjengelige, og er du en «kjenner» kan du se at den mekaniske utførelsen formelig oser av kvalitet. Ingen japansk miniatyrisering her iallfall!

Her skiftet vi to strømforsyninger etter lang feilsøking. Sjekket output på forsyningene, joda, 14.4VDC på desimalen, og 5.0VDC på den andre, akkurat slik det skal være - hvorfor får vi feil da? Lette i flere timer inntil vi kom på å måle VAC også, med 0.8VAC fra den ene forsyninga kan man vel ikke lengre snakke om at reguleringa funker så bra. Og skjønte du ingenting nå kan du bare drite i det. Vi lærte iallfall en lekse :)